TUIL er en klubb bygget på dugnad og samhold. Alle medlemmer har lagt ned timer for å bidra der det trengs. Noen tar likevel dugnadsånden til det helt ekstreme, og viser en glede og vilje til å hjelpe klubben, som varmer hjertet med rødt og blått hjerte. Vi tok en prat med tidligere TUIL-helt Lars Einar Mathiassen, om timene han og samboeren hans har lagt ned på og i området rundt TUIL Arena i vår. Men først litt om Lars Einar.

Ekte TUIL-gutt

Lars Einars karriere i Tromsdalen startet tidlig. Allerede på barneskolen kledde han seg for første gang i vår vakre blåfarge.

“Æ bynte når æ va 7 år, og da va det ikkje lov å spille fotball i TUIL før man va 8 år.”

Etter to tilfeldige møter mellom lederen i TUIL den gang og moren til Lars Einar på bussen fikk han lov å starte – 1 år før han egentlig skulle. Året var 1972 og en ung Lars Einar møtte opp på sin første TUIL trening. På denne tiden hadde TUIL verken TUIL Arena I eller II, og yngres var henvist til å trene i gymsalen på Tromsdalen barneskole. Man var heller ikke bare på lag med folk som var like gamle, man ble samlet med flere andre kull, og for Lars Einar betød dette at han skulle trene med barn opptil 2 år eldre enn han.

“Det va tøffe tak, æ huske de første treningen, da satt æ øverst i ribbveggen stort sett og holdt mæ fast.”

Helt annen hverdag

 

Lars Einar beskriver en helt annen kamp – og treningshverdag enn vi er vant med i dag. Det fantes ingen informasjonskanaler som epost eller facebook der man kunne kommunisere ut laguttak og kamptidspunkt. Disse ble hengt opp på ukentlig basis på veggen på barneskolen. Likebehandling av alle spillerne var det heller ikke noe som het på den tiden, og fra første dag som 8-åringer (eller 7) ble man rangert etter ferdigheter, og plassert på alt fra 1. til og med 4. lag.

For alle som husker “Der Bomber” fra hans senere dager på kunstgresset i Tromsdalen vil det kanskje være naturlig å tro at han var selvskreven på 1. laget. Men slik var det slett ikke.

 

 

Lars Einar feirer og gratuleres av Sigbjørn Kolnes etter scoring. Foto: Ronald Johansen.

Overskrift fra Tromsø etter hattrick av Lars Einar

“Æ huske en gang, det va så stort, æ va havna på 3. laget som reserve. Æ spelte ikkje ett minutt, men æ levde lenge på det!” – Lars Einar om første gang han var med 3. laget, i stedet for 4. laget.

Dengang var det ikke som i dag, der man har et lag for hvert alderskull. Her hadde man felles grupper med flere kull, som ble delt opp i lag. Lars Einar begynte som 7-åring og var dermed 2 år yngre enn de eldste, og måtte virkelig kjempe seg oppover fra 4. laget.

Lars Einar minnes også gatelagsserien med stor glede.

“Vi organiserte oss med egen gatelagsserie, tøffe klubbnavn og høy prestisje. Mange markante skikkelser på gatelaget ble senere gode klubbspillere i Tromsø.”

Denne serien ble tatt hensyn til når det vanlige klubbseriespillet ble satt opp, og vitner om et sosialt miljø der fotballen var det sentrale som alt dreide seg om.

Lang TUIL-karriere

I løpet av karrieren spilte Lars Einar mange kamper for TUIL. Uten noen offisiell statistikk tilgjengelig regner han selv frem til at han spilte opp mot 500 kamper for TUIL, og scoret et sted mellom 100 og 200 mål. Han har virkelig lagt ned innsatsen på gressmatta. Da sier det seg selv at han har spilt både med og mot utrolig mange gode fotballspillere i sin tid. Vi utfordrer han til å nevne sin beste medspiller og “verste” motspiller, og faktisk rangerer han Jan Viktor Nilsen så høyt at han tar begge disse plassene.

“Hadde han spilt i dag hadde han vært proff i utlandet” -Lars Einar om Jan Viktor Nilsen

Likevel trekker Lars Einar frem hvor utrolig mange gode spillere han har spilt med opp gjennom årene, og poengterer at en ti-på-topp liste ville vært tilnærmet umulig å dra frem på sparket, fordi det er rett og slett er så mange gode.

Mange gode minner

På spørsmål om hans beste minner i TUIL-drakten har han samme resonnement som for beste/verste spiller. Om han skulle valgt flere ville det vært utrolig vanskelig, for han har så mange gode, men den øverste var det ikke tvil om – semifinale i Gothia cup i Sverige, hvor nåværende styreleder i TUIL AS, Morten Lind-Olsen stormet banen ikledd frakk og med en paraply for å fortelle dommer Ulf Eriksson, som dømte VM året før, at han dømte feil.

“Den dag i dag e æ fortsatt ikkje i tvil om at han brukte hodet,  ikkje handa” – Morten Lind-Olsen

Til informasjon var altså stillingen 1-1 rett før slutt, Roger Ness hadde akkurat blåst en gyllen mulighet for å sende TUIL i ledelsen. Motstanderen fikk deretter en mulighet som resulterte i at TUILs Egil Monsen headet ballen vekk på strek, men dommer mente han brukte hånda, og der stoppet Gothia-eventyret for den gang.

Lars Einar skjermer ballen i duell med motspiller. Foto: Ronald Johansen.

De andre to minnene han trekker frem konkret er det første opprykket til all-norsk fotball  med TUIL, og finalen i juniorcupen mot Odd Grenland i  ’85, med det som etter all sannsynlighet er det beste juniorlaget vi har sett i TUIL. Utenom opprykket, resulterte begge de to største minnene til Lars Einar i tap i enkeltkampen. Dette illustrerer kanskje godt det vi i TUIL ønsker å være, mer enn bare idrett, også samhold, vennskap og opplevelser.

TUILs betydning for Lars Einar

Men hva har han fått ut av alle årene som spiller i TUIL? Det aller meste, svarer han selv. Man får utrolig dyktige og gode mennesker rundt seg hele tiden, både spillere og støtteapparat, og selv de som bare bidrar frivillig i klubben. Man blir formet av disse folkene, og det skaper et utrolig tett og godt miljø knyttet direkte til TUIL.

Men det er ikke bare Lars Einar som har hatt nytte av det positive miljøet i TUIL. Vi er en bydelsklubb, og målet har alltid vært å skape et godt, felles miljø for hele Tromsdalen.

“Som en paraply for lokalmiljøet, har TUIL hatt veldig mye å si.” – Lars Einar

Nesten alle i Tromsdalen har et forhold til TUIL på et eller annet vis. Om man selv har vært med, eller om man bare har vært forelder til en liten fotballspiller eller turner, så ser man alltid og legger merke til den jobben TUIL gjør, med et idrettslig og sosialt tilbud til alle i lokalmiljøet her. TUIL tok tidlig en samlende rolle i lokalmiljøet, og klubben har og har rett og slett bidratt til utviklingen av vår fantastiske bydel.

 

Tar opp arven

Nå er Lars Einar pappa og trener for et lag i yngre rekker i TUIL. Om dette sier han at han tar opp en arv, og følger opp mønsteret vi alle har vokst i, der vi rett og slett er avhengige av ildsjeler og foreldre som bryr seg om klubben nok til å kunne bidra til at vi får gitt et godt tilbud til alle barn og unge. Han ser ikke problemet med at foreldre er trenere og vrir heller dette rundt til at når folk ønsker å bidra, så må vi la dem få lov til å bidra.

“Jo flere som e med i TUIL i mange år, jo flere får vi som blir glad i klubben og bidrar i og rundt klubben, selv etter barnan demmes e ferdig å spille.” – Lars Einar

Lars Einar i ferd med å score ett av sine mange mål for TUIL i det han setter pannebrasken til lærkula. Foto: Ronald Johansen.

Etter å ha snakket med Lars Einar om fotball, TUIL, og TUIL sin betydning i opp mot 20 minutt kommer vi brått på at det egentlig var noe helt annet som skulle være hovedtema for denne samtalen. Men med så mange fine opplevelser og gode minner fra TUIL er det vanskelig å kutte ut før det er naturlig, og vi selv får mye glede av å høre Lars Einar nostalgisk ramse opp minner i klubben som om han var selveste wikipedia.

 

De siste 3 månedene har, som alle vet, vært  nokså spesielle. Men de færreste vet nok hva Lars Einar og samboeren Anne har brukt denne tiden på. De har nemlig lagt ned utallige timer med dugnadsinnsats i og rundt TUIL Arena, helt på eget initiativ. Her har de ryddet, vasket, malt, «shainet», luket og alt som kan gjøres for å bidra til et renere og ryddigere område.

 

 

“Det e kanskje mer enn antall kampa i TUIL” – Daglig leder i TUIL AS Are Bessesen om antall timer Lars Einar har lagt ned den siste tiden

Men hva motiverer en voksen mann, med fulltidsjobb som lærer ved Tromsdalen VGS, hvor han for øvrig har rekord i å sette flest karakterer, til å bruke så mye av fritiden sin på frivillig dugnad?

Grunnen til dette er kulturen han har vokst opp med og hvordan man har hatt det i TUIL. Man spilte ikke bare fotball, men bidro med dugnad til hele klubben, man tok vare på Bellevue og klubbens verdier forøvrig.

“Æ vil ikkje kalle det dugnad, æ vil kalle det sammenkomsta.” – Lars Einar

Man gledet seg til disse sammenkomstene, der man fikk møte og være med venner og andre man kanskje ikke møtte så ofte. Man bidro til klubben selvom man hadde glede av det selv. Det samme trekker han frem nå. Selv om det kun er han og Anne som gjør dugnadsarbeidet de holder på med, så er de ikke alene. Folk slår av en prat med dem. De kan selv aktivt oppsøke folkene som sitter og jobber på TUIL Arena og snakke om alt fra fotball til politikken bak bydelsutviklingen. Med de nye fasilitetene på TUIL Arena II er det utrolig trivelig å kunne sette seg ned i «stuen», med utsikt over både turnhallen og fotballhallen og slå av en kaffeprat med noen gamle kjentfolk som jobber i kontorer bare noen meter unna. Det er bare noe sosialt man gjør, av glede og ansvarsfølelse for klubben man elsker. Man har fått det i ryggraden at dette er «mitt». Det skal ikke være noe «10 tima her, nu e æ ferdig». Man ser noe som må gjøres og gjør det. Lars Einar tror ikke det er noe mindre villighet til å gjøre dugnad nå, men at det trenges mer organisering for å sette opp dugnaden, folk ønsker fortsatt å bidra. Vi må ikke la folk forsvinne i størrelsen på virksomheten.

Vi snakker litt fremover, om utviklingen til TUIL de neste årene, som idrettslag, men også som fyrtårn og anker for en bydel i stadig utvikling.

Fasilitetene her er fantastiske, og vi har et veldig godt utgangspunkt, selv etter nasjonale standarder. Likevel er det utrolig mye potensial for å utvikle videre, for alle idretter og medlemmer i TUIL. Hva som ligger i ordet «fremtid» er opp til TUIL å evaluere, men grunnlaget er der for å få til akkurat det vi vil, et grunnlag som har vært lagt ned i mange år, av mange dyktige folk.

«Hvis ikkje vi e rigga, så vet æ ikkje kem som e» – Lars Einar

Lars Einar (t.h) og tidligere lagkamerat i TUIL Roger Ness sitter på tribunen i solsiden en siste gang før denne måtte rives, og mimrer tilbake til tiden folk sto på tribunen og så dem spille kamper og score mål. Foto: Thomas Heide.

Vi avslutter med et enkelt spørsmål til Lars om hvordan han tror A-laget blir å gjøre det i år, etter nedrykket i fjor.

Han er klar i sin sak. Vi burde definitivt satse på å være topp 3. Vi er i en overgangsfase, med mange nye lokale unge spillere, som kan være med i utrolig mange år. Det gjelder bare å bygge en god kjerne, som kan være med over lengre tid, og løfte en hel idrett, fra helt ned i miniputt alderen til A-laget.

“Det sportslige vil komme” -Lars Einar

Etter en halvtime er vi ferdige med alle de planlagte spørsmålene. Men praten slutter ikke der. Kaffen er fortsatt varm og sofaene er deilige.  Vi flyter over i fri samtale om våre erfaringer i TUIL, Tromsdalen, fotball for andre klubber, og alt mellom himmel og jord. Skulle vi fått med alt dette skriftlig måtte vi nesten hadde kontakt med et forlag for å få publisert det innbundet en annen gang. Denne samtalen avrundes egentlig med essensen av det vi ønsker å skape i TUIL. En sosial væreplass, som favner hele Tromsdalen – ikke bare som fotballspillere, men som mennesker i en samlet bydel.

Følg oss gjerne på sosiale medier eller på nettsiden for å få løpende informasjon om våre aktiviteter og alt som foregår i dalen!